Referat fra møte i avlsrådet for drever, Kløfta 20.08.2016

Til stede: Ole Lund, Anne M. Tangen, Knut J. Nordby og Øyvind Hårstadhaugen

1.      Justering av RAS

Ved forrige avlsrådsmøte, ble det besluttet å redusere antall valper etter en hannhund fra 60 til 50. Dette punktet endres også i RAS.

I RAS står det også:

 «Avlsrådet kategoriserer paringer som enten anbefalt eller godkjent. I retnings­linjene for avlsrådene som ligger inn under Norske Harehundklubbers Forbund er det satt en grense på maks 6,25 % innavlsgrad. Så høy innavlsgrad er i noen tilfeller nødvendig for små raser som har et begrenset antall avlshunder. Dreveren er ikke blant disse, og derfor har avlsrådet gjennom flere år forsøkt å holde seg under 3 %. Dette har ført til at vi skiller en paring som anbefalt eller godkjent etter følgende kriterier:

Anbefalt:

-        Innavlsgrad under 3 %.

-        Begge foreldre oppfyller de krav som er satt til bruks-/ustillingspremiering.

-        Oppfyller etiske retningslinjer fra N.K.K.

-        Hannhunden er innenfor makstall for valper

-        Ingen av foreldrene har påviste sykdommer/mangler. Heller ikke nært beslektede individer.

Godkjent:

-        Innavlsgrad under 6,25%

-        Begge foreldre oppfyller de krav som er satt til bruks-/utstillingspremiering

-        Oppfyller etiske retningslinjer fra NKK

-        Hannhund er innenfor makstall for valper

-        Ingen av foreldrene har påvist sykdommer/mangler. Heller ikke nært beslektede individer.»

Avlsrådet for drever fikk under ledermøtet i NHKF kritikk for å tillate for høy innavlsgrad. Avlsrådet har også praktisert at innavlsgrad beregnes på 6 generasjoner. Vi går nå tilbake på 5 generasjoner, og justerer samtidig innavlsgraden som følger:

Anbefalte parringer; innavlsgrad under 2,5% (over 5 generasjoner)

Godkjente parringer; innavlsgrad under 4,75% (over 5 generasjoner)

2.      Hannhundlista

Hannhundlista til avlsrådet ble gjennomgått.

To hunder tas ut pga. alder (Stakkelias Doffen og Stakkelias Kero), to hunder tas ut pga. antall avkom (Doverdalens Scott og T.K. Max), to hunder tas ut pga ødem i nært beslektede individer (Härkilas Bas III og Romdølens Nikko) og en hannhund tas ut pga manglende premiering (Carlsatorpets Dino).

Rådet besluttet også å innføre to opptaksrunder til lista pr år. Nye hunder som oppfyller kravene må levere søknad innen 01.10 og 15.04. Mellom disse datoene, vil ikke nye hunder tas inn på lista.

Avlsrådet diskuterte et nytt opplegg rundt hannhundliste og bruk av ulike hanner. Avlsrådet utarbeider et forslag som sendes NDR (og lokalringer via NDR) på høring. Høringsfrist settes til 31.10.2016 for at evt endringer skal kunne tre i kraft før kommende avlssesong.

I 2015 var 56% av nyregistreringer parringer som gikk gjennom avlsrådet. Vi håper at forslagene vi sender ut på høring kan være med å øke denne andelen.

3.      Kriterier for avl

I kriterier for avl fra avlsrådet, heter det:

«Tisper: minimum Very Good på utstilling og jaktpremiert.

Hanner: minimum Very Good på utstilling og 1. premie på jaktprøve»

Avlsrådet ser ingen grunn til at det skal stilles ulike krav til tisper og hanner. For tisper justeres derfor kravet til:

Tisper: minimum Very Good på utstilling og 1. premie på jaktprøve.

I tillegg justeres antall avkom pr hanne til 50 stk. Krav om HD røntging er fjernet, og derfor er ikke dette lenger relevant i våre avlskriterier.

4.      Justeringer på www.drever.no

Sekretær tar en gjennomgang på tekster fra avlsrådet på hjemmesiden, og fjerner det som ikke er relevant.

5.      Anbefalinger fra svensk avlsråd

Under forutsetning av at en anbefaling fra svensk avlsråd tilfredsstiller våre krav til anbefaling/godkjenning, vil slike parringer få anbefalt/godkjent også av norsk avlsråd. For å få anbefaling/godkjenning i Norge må skriftlig bekreftelse (herunder e-post) fra det svenske avlsrådet foreligge før parring gjennomføres.

6.      Hannhunder på avlsrådets liste som parrer tisper som ikke tilfredsstiller kriterier for avl

Vi ser at enkelte gjennomfører parringer med hannhunder fra hannhundlista og umeritterte tisper. Spørsmålet ble diskutert i avlsrådet, men vi har i praksis få sanksjonsmuligheter overfor slike tilfeller. Omfanget er ikke urovekkende.

Avlsrådet oppfordrer således alle hannhund-/tispeeiere til lojalt å følge våre kriterier for avl.

7.      Evt

Besvare brev fra Kjetil Bakke.

Brev og svar (med rød skrift) ligger ved referatet.

Spørsmål til Avlsrådet for drever

1.      Hvordan kan avlsrådet nekte å godkjenne /anbefale en parring med det som begrunnelse at hannen ikke er på hannhundlista?

Det står ikke noe sted at det er et krav at den skal være det. Skal dere ha det som krav at en hanne må være det så må dere også skrive det inn i «Kriterier for avl»

«Følgende kriterier blir lagt til grunn.

Tisper :   min. Very Good på utstilling, jaktpremiert. 

Hanner :  min. Very Good  på utstilling, 1. premie på jakt, og må ikke være avkom av kjente store HD-nedarvere. Utenlandske hanner vurderes etter behov.

Tisper og hanner : Må begge være friske, sunne og ha et godt gemytt. Hundene må ikke ha foreldre eller kullsøsken med lungeødem. Hundene må stille på jaktprøver , og antall valper ikke overstiger 60 valper i Norge.»

Avlsrådet foreslår endringer i dette som sendes til NDR på høring. Dersom forslaget får tilslutning vil slike problemer unngås.

2.      Advarer avlsrådet mot spesielle linjer?

Dere sier dere ikke har noe imot noen linjer, men at tispe eiere velger bort hanner der Gäddegårdens Stej ligger bak. Dette er ikke rart når tispe eiere blir sterkt frarådet å bruke hunder med denne hannen bak. Samtidig anbefales hanner som har helsøsken med innmeldt lungeødem.

Avlsrådet har ingen problemer med å anbefale hunder med Gäddegårdens Stej i linjene. Dog fraråder vi kombinasjoner der enkelte linjer kommer på begge sider, herunder Gäddegårdens Stej.

3.      Har avlsrådet vurdert å gjennomgå lista over innmeldte ødemtilfeller for å finne hvilke hunder som ligger bak?

Det er nemlig veldig mange, og dermed skummelt og utelukke enkelte hunder/linjer med bakgrunn i et så dårlig sammenligningsgrunnlag

Avlsrådet ser med bekymring at ødemtilfeller dukker opp i flere og flere linjer. At det på de norske tilfellene finnes flere hunder som går igjen på flere av tilfellene er avlsrådet kjent med. Når det gjelder ødem har vi i Norge et lite datamateriale i forhold til Sverige, og vi må støtte oss litt på SDKs anbefalinger når det gjelder lungeødem.

4.      Har dere vurdert og sette opp noen tips og anbefalinger til hvordan parring, fødsel og oppfostring bør være?

Det dør veldig mange valper både under og etter fødsel, samtidig som mange tisper går tomme. Dette er valper som rasen trenger. Mange av disse kunne vært redda dersom tispeeierne hadde mer kunnskap.

Eks at gjennomsnittlig drektighet for drever er 60-61 dager, noe kortere ved store kull, og at alle bør vurdere keisersnitt ved senest 63 dager.

Tomgang, dødfødte og døde under oppfostring er et problem, både for oppdretter og valpekjøpere. Det er vanskelig for avlsrådet å sette opp konkrete anbefalinger. Vi oppfordrer oppdrettere til å ta ballen og sende inn sine beste tips til avlsrådet ved sekretær. Så kan vi se om vi kan sammenfatte dette til noe som kan brukes.

5.      Helse og fertilitet

Bør det ikke registreres totalt antall fødte etter en tispe (inkludert døde og dødfødte) for å få oversikt over om en linje er mer eller mindre fruktbar?

Avlsrådet rapporterer antall dødfødte/døde valper til forbundet. Her er det den enkelte oppdretter sitt ansvar å gi beskjed til avlsrådet om totalt antall valper (både levende og døde).

6.      Bør det ikke innføres en felles mail for avlsrådet slik at dere har kontroll på at alle får svar, samt at de andre i rådet får mer lærdom?

Da kan alle se hvilke hunder som er anbefalt til de ulike tispene osv .

En felles mail for avlsrådet har flere fordeler og enkelte ulemper. Ulempene ved en slik løsning veier foreløpig tyngst.

7.      Hanner som er operert for arvelige skader eller skader som kan være arvelige bør vel ikke stå på hannhundlista?

«Tisper og hanner: Må begge være friske, sunne og ha et godt gemytt. Hundene må ikke ha foreldre eller kullsøsken med lungeødem. Hundene må stille på jaktprøver, og antall valper ikke overstiger 60 valper i Norge.»

I tilfeller der en avlshund har sykdommer/skader som er eller kan være arvelige vil avlsrådet ha melding om dette. Her er vi avhengige av at hundeeier er åpen og ærlig over for oss.

8.      Kunne det vært en ide å sette hannhunder på vent når den har fått 30 valper? Så får man ikke flere anbefalinger før en kan vise til resultater på avkommene som er av en slik art at avlsrådet ønsker og bruke denne hannen videre?  Etter 60 valper så får en verken anbefaling eller godkjenning.

Avlsrådet er positive til en «prøving» av avlshunder, og vi jobber med saken.

Mvh

Kjetil Bakke

Kløfta 20.08.16

Avlsrådet for drever